mandag 1. oktober 2012

Fyren i det lille, brune kontoret.

Lenge siden jeg har skrevet her. Det er fordi jeg har hatt nok med å slite meg fullstendig ut i arbeid og fritidsliv. Av en eller annen grunn har jeg fått det for meg, at det beste er å ikke lytte til kroppen, når den sier at den begynner å bli sliten. Nei, da er det mye bedre å gjøre enda mer! Bruke masse energi, som jeg jo ikke har, på ting jeg ikke trenger å gjøre. Nå har visst kroppen kortsluttet, nærvene har vrengt seg og lagt seg på utsiden av huden, og jeg har blitt hypokonder. Det er faktisk ganske lett å bli hypokonder, når kroppen ikke lengre lystrer hjernen. Når du kjenner at kroppen trekker seg ned mot gulvet, og du desperat prøver å trekke den opp igjen, da kommer også hypokonderen frem. Han sitter der som en liten fyr inne i hodet ditt. Et trang, lite brunt kontor med oversikt over alle kroppens nærvebaner. Der sitter han og sender ut signaler om hvor det er noe galt. Du får dotter og trykk i øret? Ja, det er nok menieres-sykdom, du er jo tross alt svimmel også. Hadde du en flått sittende fast for fire uker siden sier du? Da har du fått Borrelia, eller det andre skumle viruset den kan føre med seg, som legen din forøvrig visste lite om. Orker ikke gå eller bruke armene? Det er nok Gueille- Barres sykdom, du er på vei til å bli lam...over hele kroppen!! Du hadde jo tross alt Campyliobakter i sommer! Det er vanskelig å få kontroll over den lille fyren i det lille brune kontoret, særlig når kroppen har kortsluttet, det er som om noen har gitt han koffeintabletter. Så sammen med kroppens signaler på at nå er du helt utslitt, stopp opp, ta deg en lang pause, kommer angsten med den ene atombomba etter den andre. Du gråter ukontrollert når du er alene hjemme, ringer desperat til mannen din, og oppdager at de fleste symptomene forsvinner bare du hører stemmen hans. Hjertet pumper på harde livet, pusten prøver så godt den kan å finne igjen rytmen, og alt leder til at du stivner i brystet og ryggen, kjeven og egentlig over alt der det går an å stivne. Slik er det når man absolutt skal bruke hver minste muskel i kroppen på å kontrollere angsten som den fyren i det lille brune kontoret, oppi hjernen, gir deg. Kommer tilbake igjen senere, om ikke kroppen er blitt overtatt av Guille Barre sykdom eller Borrelia.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar