Fikk endelig en pause, etter å ha krypi rundt på stuegulvet og lett etter fornuften min, tok arbeidsdagen til den lille fyren slutt.. Fikk slappet av litt i senga, da jeg endelig turte reise meg opp på mine to bein og gå opp trappa til soverommet. Jeg hater å miste kontroll på kroppen min! Det vil si, at når jeg blir så slapp som jeg er nå, at jeg ikke kan gå på jobb eller kjøre bil, da får jeg hetta. En annen ting som gjør situasjonen værre, er at jeg da heller ikke er en av disse som svelger en vival eller sobril eller xanor eller hva det nå skal være, for å gi kroppen en velfortjent pause. For å ta en slik tablett, er det samme som å gi fra seg kontrollen, noe jeg hater! Jeg prøver å kontroll på alt, på jobben, hjemme, meg selv, hobbyene mine, på ekteskapet mitt.
Jeg husker en venninne av meg en gang fortalte, at hun hadde slik angst og depresjon at når noen gikk forbi på gata, utenfor stuevinduet hennes, så gjemte hun seg bak sofan. Jeg har alltid tenkt at det virket ganske sprøtt, jeg har selv hatt mye angst, i mange år, men har aldri måtte gjemme meg i mitt eget hus. Men i dag så krøp jeg allikvel rundt på stuegulvet fordi det av en eller grunn føltes mye tryggere enn å sette seg opp i sofan...(go figure). Nå forventer jeg bare at den lille fyren skal dra på jobb igjen i morgen, kanskje han utvider det lille brune kontoret sitt også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar